icon rss footer hover.png icon facebook footer hover.png icon mail footer hover.png icon insta footer hover.png
Du er her:   Intranett 2018   ›   Tjenester   ›   Natur og fritid   ›   Idrett, natur og friluftsliv   ›   Skog
Bryr-oss-om-skogen
  

Skogsdrift på Vestskogen

Ås kommune er i gang med nødvendig pleie av Vestskogen.

Skogsteigen Vestskogen er den eneste eiendommen med skog som Ås kommune eier, som blir drevet i tråd med tradisjonell skogsdrift. Det vil si at skogen er planta for å kunne ta det ut som tømmer når skogen er hogstmoden.

Skogen er en del av eiendommen på Bjørnebekk, og ble overdratt til Ås kommune i 1993.

Vi hogger skogen nå, fordi den er hogstmoden og utgjør en viktig ressurs for kommunen. Tømmeret kan bli til nye bygg i tre. Når vi er ferdige med å hogge, planter vi over 30.000 nye trær. Nødvendig pleie av ungskogen blir også gjort.

Skogen avvirkes nå før vinteren, for at vi skal få ut tømmeret før skisesongen starter i dette området.

Tømmeret

Tømmeret vi får av å hogge på Vestskogen kan brukes til å bygge ca. 40-50 eneboliger, og bli til ca. 12 millioner pappkartonger.

Verdiskapningen av tømmeret vil utgjøre et sted mellom 15-30 millioner kroner når tømmeret er videreforedlet til sine sluttprodukter. Pengene Ås kommune får for tømmeret øremerkes til å drifte skog og naturområder Ås kommune har ansvaret for.

Det er Glommen Mjøsen Skog som har kjøpt tømmeret og er ansvarlige for hogsten. De selger tømmeret sitt videre til Moelven Industrier, Norske Skog, Borregaard og Stora Enso og andre.

Kanskje vil vårt tømmer bli til nye barnehager, skoler eller sykehjem? Vi trenger tømmer for å kunne bygge miljøvennlige bygg i tre.

Miljø

Granskogen her binder 1,4 tonn CO2 per dekar gjennom omløpstiden. Når skogen er hogstmoden reduseres CO2 opptaket. Derfor er det viktig å avvirke og plante ny skog, slik at vi igjen kan skape en frisk lunge i lokalsamfunnet som kan være med å binde CO2. For dette området vil den nye skogen kunne binde CO2 fra ca. 150 bensindrevne biler i året.

Området får rundt 32.000 nye granplanter når vi er ferdige med hogsten. Deres oppgave blir å vokse mens de binder CO2, og tømmeret vil være av betydelig verdi for kommende generasjoner. Steller vi den godt vil vi kunne hogge her igjen om ca. 50-60 år.

Vi kommer til å ta vare på kantsoner, og mesteparten av furu kommer til å stå igjen.

Friluftsliv og sikkerhet

Det er en fordel for skiløypene som går gjennom området at vi får mer snø i skiløypene, noe også Kroerløypas venner som drifter skiløypene her er veldig glade for. De vil være involvert i planlegging og utføring av drifta.

Vi vil måtte ha noen få krysningspunkter over stinettet, disse vil bli bevart så godt som mulig under hogsten og vil bli satt i stand etterpå. Maskinene kommer til å drive her en god stund nå før jul med hogst, og å kjøre tømmer frem til velteplassen hvor tømmeret skal ligge fram til det kjøres ut av skogen.

Fotografi av varselskilt med "Tømmerdrift" langs veien.

Det er viktig å ikke gå helt inntil maskinene. En sikkerhetsavstand på 50-100 meter er nødvendig. Oppnå gjerne kontakt med maskinfører slik at du er sikker på at du er sett. Stopp gjerne opp og se hvordan en tømmerstokk hogges, kvistes og kappes. Nåtidens maskiner produserer virke i en imponerende hastighet!

Det vil være både en maskin som hogger og en maskin som kjører tømmeret ut under denne perioden. Tømmeret sorteres og legges i store «lunner» (hauger) fremme på velteplassen. Det svært viktig at man ikke klatrer på lunnene. Her er det stor rasfare og sterke krefter! Lunnene og stiene er merket med informasjonsplakater.

Andre skoger

Kommunen eier også skog på Stuene og Breivoll. På Breivoll drives det ikke tradisjonell skogsdrift, den driftes i henhold til natur- og friluftsverdier. På Stuene har skogsdriften vært tradisjonell, men der ser vi på andre muligheter da naturverdiene her kanskje er store. Både Stuene og Breivoll er statlig sikra friluftsområder.

Relevante lenker:

https://www.glommen-mjosen.no/

https://www.pefc.no/