icon rss footer hover.png icon facebook footer hover.png icon mail footer hover.png icon insta footer hover.png
Du er her:   Intranett 2018   ›   Hjem
Bak fra venstre: ordfører Johan Alnes, Leif Robert Hansen, Håkon Finstad, Kjell Steinsholt, Ole Jerven og Thorvald Fredrik Sverdrup. Foran fra venstre: Randi Krogh, Lars Strand og Sigurd Eldegard.
Bilde av de åtte personene som mottok Krigsminnemedaljen i Ås 2015. Bak fra venstre: ordfører Johan Alnes, Leif Robert Hansen, Håkon Finstad, Kjell Steinsholt, Ole Jerven og Thorvald Fredrik Sverdrup. Foran fra venstre: Randi Krogh, Lars Strand og Sigurd Eldegard. Foto: Karin Hanstensen, Østlandets Blad
  

Regjeringens Krigsminnemedalje tildelt åtte veteraner i Ås

Søndag 7. juni overrakte ordfører Johan Alnes medaljen til kandidatene på Moer sykehjem.

Bildetekst: Bak fra venstre: ordfører Johan Alnes, Leif Robert Hansen, Håkon Finstad, Kjell Steinsholt, Ole Jerven og Thorvald Fredrik Sverdrup. Foran fra venstre: Randi Krogh, Lars Strand og Sigurd Eldegard. (Foto: Karin Anita Hanstensen, Østlandets Blad)

I Ås kommune har det vært en komitè bestående av Anne Birgit Bævre, medlem av Ås historielag, Arne Kågensen, enhetsleder for kultur Ås kommune og Carl F. Høeg, leder av Ås kommunes lokalhistorisk arkiv, som har jobbet med å finne kandidater. Ordfører Johan Alnes framhevet at det i Follo bare er Ås av Follokommunene som har fulgt opp regjerningens oppfordring om å finne fram personer som fortjener en heder for sin innsats under 2. verdenskrig. Alnes roste komitèen, og særlig Høegs innsats i forarbeidet og forberedelser til søndagens høytidelighet.

Høytideligheten startet med at regjeringens brev til kommunene med orientering om vilkårene for å tildele krigsminnemedaljen ble lest opp. I Ås var det en kvinne og sju menn som ble godkjent av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Noe som innebar at alle kandidatene ble godkjent. Her passer det å nevne at dersom noen nå kommer på flere kandidater, så er ikke toget gått. Det er bare å ta kontakt med Høeg i lokalhistorisk arkiv.

Alnes delte ut medaljen og grafisk bilde bilde av Jan Baker til veteranene, og minnet om at 7. juni har en mangfoldig historisk betydning. Det var datoen da kongen og regjernigne forlot Norge i 1940, og datoen da kong Håkon VII vendte tilbake fra England i 1945. Nasjonalsangen ble avsunget. Et særlig gripende øyeblikk ble det da Kjell Steinsholt deklanerte "17. mai 1940" av Nordahl Grieg. Det ble bevertning til de frammøttte veteraner og deres følge.

Hvem er så disse veteranene? Her er en kort presentasjon av de enkelte.

Randi Krogh, født i 1922, opprinnelig fra Hobøl.

Hun var øyenvitne til at stortinget og regjering ankom Elverum kvelden 9. april 1945.  Der var hun elev ved Elverum Folkehøyskole, som stortinget og regjeringen hadde rekvirert. Hun måtte følgelig evakuere like i forveien. Da de kjørte ut av Elverum sentrum passerte de stortingets og regjeringens medlemmer der de kom gående med sine kofferter fra togstasjonen.

Under andre verdenskrig var hun med i en Røde kors sanitetsgruppe som sorterte under Milorg i Hobøl. Denne gruppen hadde jevnlige øvelser fra og med midten av krigen. Sammen med de lokale hjemmestyrkene var de fra april til 8. mai 1945 mobilisert i og ved Tingvoll forsamlingshus. Etter 8. mai deltok de lokalt i maktovertagelsen.

Jegerne fra Milorg og sanitetsgruppen finnes avbildet i boka: «Hobøl i gamle dager».

Bjørn Finstad, født 1925, i Ås, har tidligere fått deltagermedaljen

Han dro fra Holstad i Ås til Tomter en måned før kapitulasjonen og sluttet seg ved mobliseringen til hjemmestyrkene på Stokstad gård i Tomter. Han tjenestegjorde som jeger og holdt vakt ved jernbanebruer fra og med 8. mai. Bjørn Finstad har tidligere mottatt deltakermedaljen.

Thorvald Fredrik Sverdrup, født 1922 på Nordby Vestre gård  – Ås kommune som en av 7 brødre. Han jobbet som bankmann i Oslo i alle år (Bergens Privatbank' senere Bergens Bank som så ble til DnC).

Fra og med 1943 deltok han i våpenøvelser i det lokale avsnittet av Hjemmestyrkene (Milorg). Disse foregikk i grisehuset på Ris gård, hvor våpnene var gjemt. Thorvald Fredriks fetter på Ris var den som engasjerte ham. Med i gruppen var også hans bror Tollef (født 1919) og Håkon Orskaug. Under mobiliseringen i slutten av april 1945, var det meningene at han skulle delta, men han var dessverre forhindret, da han fikk isjias.

Lars Strand, født 1924, bor i Brekkeveien - Ås sentrum, tidligere professor i skogbruk og rektor ved NLH, opprinnelig fra Røa, har ikke fått medalje tidligere.

Under krigen fra cirka 1942 bedrev han kurérvirksomhet. Han formidlet beskjeder fra hjemmefronten/England til deres adressater i Oslo og omegn. En gang syklet han sågar helt til Rømskog med en beskjed. Beskjedene hadde han igjen fått fra sin mor, Ruth Strand - kontorsjef i Telegrafstyret, som hadde nærmere forbindelser med hjemmefronten. Han distribuerte dessuten illegale aviser på Røa. En av disse avisene ble levert jevnlig til ham fra hans mor, da den ble trykket i det skjulte i Televerkets trykkeri.

Moren hadde nær kontakt med Korsvig-Rasmussen i hjemmefrontens ledelse. Han hoppet ut av et vindu i fengselet i Åkebergveien og døde - etter at han var blitt arrestert.

Ole Jerven født 1923, bor i Linnestad langs Børsumveien

Han sier: Jeg er født og grodd på Finnskogen som jo var nær grensen til Sverige. Siden jeg likevel hadde mitt arbeid i skogen ble det til at jeg guidet flyktninger mot grensen. Dette var ikke en organisert virksomhet og jeg kan vel egentlig ikke kalle meg grenselos.Mot midten av krigen gikk jeg selv over grensen og vervet meg i de norske styrker i Sverige. I maidagene 1945 kom vi tilbake til Oslo og jeg fikk jobb i politiet med den bakgrunn jeg hadde fått i Sverige.

På våren 1946 begynte jeg på min utdannelse som forstkandidat ved NLH og giftet meg til gården Linnestad i Ås og ble fast Ås-beboer.

Leif Robert Hansen, født 1923, Tårnveien, opprinnelig fra Rygge, kom til Ås i 1947 – har tidligere fått deltagermedaljen

Leif Robert Hansen flyktet til Sverige i februar 1944 fra Båstad i Trøgstad, hvor han på den tiden jobbet som gårdsgutt. Årsaken til flukten, slik han beskriver det, er at han fryktet å bli utskrevet til tysk militærtjeneste. I Sverige vervet han seg til de norske politistyrkene, nærmere bestemt 2. bataljon i reservepolitiet. Han ankom Kautokeino i Finnmark cirka mars 1945, via Karesuando i Sverige  og deretter Finland. De ble fraktet med bil, men måtte gå de siste milene fram til Kautokeino på ski. Da hadde tyskerne forlatt området, og de møtte et nedbrent Kautokeino. Han opplevde ingen direkte trefninger.

Etter kapitulasjonen tjenestegjorde han hovedsakelig i Troms, som vaktmannskap ved tyskernes hjemsendelse. Han ble dimittert i oktober 1945.  Etter krigen tok han befalsskolen og tjenestegjorde deretter som reserveoffiser.

Sigurd Eldegard,  født 1918

Soldat under kampen i Gråbeinhølet i Bagn i Valdres, April 1940. Lavik-troppen. Sigurd Eldegard ble skutt av tyskerne i venstre hånd – som ble stelt av en sykepleier på en gård i Valdres. Men på grunn av koldbrann måtte han amputere armen over albuen på Rikshospitalet i Oslo.

Sigurd var etter kampen i Gråbeinhølet etterlyst av tyskerne, og måtte i perioder søke dekning i korte og lengre perioder.

Sigurd traff sin kone Ellen Kristine på Rikshospitalet. Hun jobbet som pleier den gang han var pasient og skulle amputere. Ellen Kristine Eldegard født 1921, døde november 2010. Ellen var født og oppvokst i Ås. Sigurd og Ellen Eldegard bosatte seg i Ås etter krigen.

Kjell, Steinsholt, født 1929, pensjonert professor i næringsmiddelteknologi ved NMBU, kommer fra Steinsholt gård i Larvik, retter sagt Vestmarka, mellom Farrisvannet og Lågen. Han var en av 6 brødre i en søskenflokk på 7. Til Ås, hvor han har bodd siden, kom Steinsholt i 1953, som student ved NLH.

Steinsholt-gården var et sentrum i den lokale motstanden. Allerede i 1942/43 lå det to studenter fra universitetet i dekning på gården. 

17. og 18. mars 1944 fant det sted en stor opprulling av Milorg i Vestfold. Selv ble Kjell Steinsholt arrestert den 18. april, bare fem minutter etter at hans tre brødre flyktet fra tyskerne. Hans mor fikk da beskjeden: «Er kommt nie züruck». Han ble brakt til Gestapos hovedkvarter i Larvik og gjennomgikk der et brutalt forhør, og han satt fengslet i fjorten dager. Tilbake på Steinsholt, som nå egentlig var beslaglagt av tyskerne, deltok Kjell i diverse motstandsarbeid fram til fredsslutningen. Da var det tre personer igjen på gården som hadde husarrest ut krigen. Det var foruten han selv, hans mor og hans søster.