Snublesteiner i Ås

En snublestein er en stein med minneplate i messing, som støpes ned i fortauet på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde fram til de ble deportert og drept. Du kan lese mer om snublesteiner på Jødisk museum i Oslo sin nettside.

Tirsdag 5. juni 2018 fikk disse personene sine steiner nedsatt i Ås:

• Robert Reiss (Kroer skole, Vollholen 39, 1430 Ås).
  Kristine Bjørndal fra Jødisk Museum i Oslo og Dag Rune Sæthre, rektor på Kroer skole holdt tale.
• Isak Glick (Urbygningen, NMBU, Ole Sverres plass 1, 1433 Ås)
  Dag Kopperud fra Jødisk Museum i Oslo og Mari Sundli Tveit, rektor på NMBU, holdt tale.
• Herman Bild, Thina Bild, Leopold Bild, Ida Bild, Philip Bild (Solfallskroken / Solfallsveien, 1435 Ås)
  Ordfører Ola Nordal og Berit Bild Reisel, etterkommer av Thina og Herman Bild, holdt tale. Berit Bild Reisels datter Lisa Reisel leste Kaddish på hebraisk da steinene ble lagt ned.

Ordfører Ola Nordals tale ved nedleggelsen i Solfallsveien

Kjære Ås-folk. Og familien Bild.

I dag, 5. juni 2018, legger vi ned syv snublesteiner i Ås. To av dem har blitt lagt ned tidligere i dag, en på Kroer skole til minne om Robert Reiss, og en ved Urbygningen på NMBU til minne om Isak Glick.

Her ved Solfallskroken skal vi nå legge ned fem snublesteier, til minne om Herman, Thina, Leopold, Ida og Philip Bild. Seks av en familie på 11 ble fratatt livet under krigen.

Det vi gjør her er en del av et større kunstprosjekt. Kunstneren Gunter Demnig startet prosjektet i 1993 i Tyskland, og disse steinene er snublesteiner, kunst og minnesmerker. Det er nå lagt ned nærmere 60 000 steiner i 20 land i Europa. Dermed har cirka ett av 100 jødiske offere for Holocaust fått sin snublestein.

I Norge er det Jødisk Museum som koordinerer dette prosjektet. Siden 2010 er det lagt ned snart 500 snublesteiner i Norge. Dermed har nå over halvparten av de norske, jødiske ofrene for Holocaust fått sin snublestein.

Her vi står nå bodde familien Bild. Foreldrene Thina og Herman med barna Georg, Samuel, Cecilie, Leopold, Benjamin, Anna, Rakel Lea, Philip Moses og Ida Seline. Foreldrene var innflyttere fra Ukraina og Litauen, og de hadde rømt fra jødeforfølgelser i Russland da de kom til Kristiania i 1905. I 1921 flyttet de hit til Ås, og familien fikk dermed 20 år her.

Sønnen Benjamin ble som første jøde arrestert 1. mars 1941, så deportert til Tyskland og drept i konsentrasjonsleir der. Hans bodde da i Rælingen, og hans snublestein er lagt ned der.

I 1942 de to foreldrene Herman og Thina, og barna Leopold, Ida og Philip arrestert. 26. november 1942 ble de sendt med skipet Donau til Stettin, og med tog videre til Auschwitz-Birkenau. Natt til 2. desember ble Herman (62), Thina (66) og Ida Seline (20) gasset i hjel.* Brødrene Leopold (32) og Philip (22) ble satt i arbeidsleir under fryktelige forhold, og de døde etter 2-3 måneder.

Sønnen Georg reddet livet fordi han var såkalt arisk gift.

Døtrene Rakel Lea og etter hvert Anna og Cecilie reddet livet ved å flykte til Sverige. Sønnen Samuel rømte til Sverige før krigen.

Av en familie på 11 ble altså seks fratatt livet under krigen. Fem av dem minnes med snublesteiner her.

Gunter Demnig har hentet et sitat fra Talmud som overskrift for dette prosjektet:

"Et menneske er ikke glemt, før dets navn er glemt"

Vi er i dag med på å sikre at navnene på disse sambygdingene våre, og deres fryktelige skjebne ikke blir glemt. Vi har allerede navnene deres hogd i stein i minnesteinen utenfor rådhuset. Nå kommer de enda litt nærmere oss ved disse snublesteinene her som de bodde og levde blant Ås-folk.

I vinter sendte NRK et radioprogram med to av de gjenlevende søstrene i familien Bild. De hadde flere sterke historier å fortelle. Det gjorde sterkt inntrykk å høre søstrene fortelle om alvorlig mobbing og trakassering da barna var elever på Åsgård skole. Det var ikke bare bare å være flyktning, innvandrer og jøde i Ås på 1930 tallet. Det er tankevekkende, og krevende å forholde seg til sett i lys av dagens innvandringsdebatter.

Holocaust kom etterpå. Det gjør det ikke mindre vanskelig å forholde seg til hele familiens historie.

Nå, i 2018, 76 år etter, kan vi i alle fall sørge for å huske. Snublesteinene blir etter hvert en dagligdags enkel påminnelse om at her bodde det fin familie, og vi vil alltid minnes og respektere deres navn.

«Et menneske er ikke glemt, før dets navn er glemt»

Takk til Gunter Demnig, Jødisk museum v/Dag Kopperud, Carl Høeg  lokalhistorisk arkiv, Bianc Wthne Gelink (forslagsstiller) og Familien Bild.

* Berit Bild Reisel (etterkommer av Thina og Herman Bild) fortalte at ny informasjon tilsier at Herman ikke ble drept ved ankomst, men endte sitt liv under tvangsarbeid i et steinbrudd noe senere.