Spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging av barnehagetilbud
Barn som har særlig behov for det har rett til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen skal også sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et tilrettelagt barnehagetilbud.
Spesialpedagogisk hjelp
Barn under opplæringspliktig alder har etter barnehagelovens § 31. Rett til spesialpedagogisk hjelp, rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Retten til spesialpedagogisk hjelp er uavhengig av om barnet går i barnehage. Kommunen skal oppfylle retten for barn bosatt i kommunen.
Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Den spesialpedagogiske hjelpen kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldreveiledning.
Det kan henvises for vurdering av spesialpedagogisk hjelp hele året.
Dersom foresatte mener barnet trenger hjelp sendes det i samarbeid med barnehagen en henvisning med pedagogisk rapport til kommunens pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). PPT utarbeider en sakkyndig vurdering. Kommunen fatter enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen. Barnehagen får kopi av vedtaket. Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og reglene i forvaltningsloven gjelder. Foresatte har klagerett på vedtaket. Klageinstans er fylkesmannen.
Tilrettelegging av barnehagetilbud for barn med nedsatt funksjonsevne
Kommunen skal etter barnehageloven § 37. Barn med nedsatt funksjonsevne, sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et eget individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten gjelder tiltak som er nødvendige for at barnet skal kunne nyttiggjøre seg barnehageplassen, og kommunen skal sette barnehagen i stand til å gi et tilrettelagt tilbud. Plikten til tilrettelegging gjelder ikke for tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Barn kan derfor i unntakstilfelle tilbys plass i en annen barnehage enn den foresatte ønsker. Plikten gjelder for barn som er bosatt i kommunen og som har fått tildelt en barnehageplass.
Barn med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til å delta i barnehage i likhet med andre barn. Barnehagelovens § 2 Barnehagens innhold tredje ledd, stiller krav til at barnehagen skal tilpasse tilbudet blant annet ut fra barnets funksjonsnivå. Dette betyr at barnehageeier har ansvar for at også barn med nedsatt funksjonsevne får et barnehagetilbud i tråd med loven. Barnehageeiers ansvar er likevel avgrenset til hva barnehagen kan gjøre innenfor de ordinære rammene. Kommunen sin tilretteleggingsplikt gjelder tiltak som er nødvendig for at barnet skal kunne ha nytte av plassen.
Søke om hjelp
Dersom foresatte mener barnet trenger hjelp, sender de i samarbeid med barnehagen søknad om tilrettelegging i barnehagen til kommunen. Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging. Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og reglene i forvaltningsloven gjelder. Foresatte har klagerett på vedtaket. Klageinstans er fylkesmannen.
Søknadsskjema før barnet har fått plass i barnehage (DOC) (PDF)
Søknadsskjema når barnet har en plass i barnehage (DOC) (PDF)
Dersom en barnehage vurderer å sette i gang tiltak uten at foreldrene har vært involvert, må barnehagen forhåndsvarsle foreldrene om dette jf. forvaltningslovens § 16 slik at de får anledning til å uttale seg i saken.
Kommunen må ha tilstrekkelige opplysninger om barnet og barnets behov før det fattes vedtak om tilrettelegging. Kommunen må derfor opplyse saken best mulig før det fattes vedtak. Kommunen må innhente dokumentasjon og gjøre nødvendige undersøkelser som er av betydning for avgjørelsen.
Det er krav om samtykke fra barnets foreldre dersom kommunen ønsker en vurdering fra PPT i forbindelse med vedtak etter 19 g. Kommunen kan ikke innhente taushetsbelagte opplysninger uten at foreldrene samtykker til dette. Foreldre bør derfor involveres så tidlig som mulig i prosessen.
Lover og retningslinjer:
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)